Dokumenter deling av kunnskap og erfaringer

Oppsummering

Folk skal læres opp før bruk av maskiner og verktøy. Opplæring reduserer risiko for skade, gir økt trygghet og styrker bedrifters konkurransekraft. Når utstyr kan være farlig, er opplæring et myndighetskrav.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med kravet og kan gi sanksjoner ved brudd. I Kvipp kan du dokumentere sikkerhetsopplæring på kategorinivå (dokumentert sikkerhetsopplæring) og merke/modell (utstyrsspesifikk opplæring), i tråd med opplæringskravene i forskrift om utførelse av arbeid (se §§ 10-2 og 10-4).

§ Krav: Les mer om opplæring, definisjoner og krav her: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/opplaring/

Skal vi dokumentere at folk deler erfaring og kunnskap om bruk av maskiner og verktøy?

Formålet med kravene til opplæring er å skape trygge og effektive arbeidsplasser. Når maskiner og verktøy kan være farlig skal personen læres opp. Det lønner seg, for samfunnet, bedriften og personen. Du kan se på regelverket som en bruksanvisning for å styrke bedriftens konkurransekraft. Ulempen er at bedriften må holde kontroll på svært mye dokumentasjon. Med Kvipp derimot er ikke dokumentasjon noe problem.

Les mer om kravene til å lære opp personer i bruk av arbeidsutstyr på Arbeidstilsynets hjemmeside, § Krav: Se mer https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/opplaring/ PS: Kvipp løser alt denne artikkelen tar for seg!

Sikkerhetsopplæring før bruk av maskiner og verktøy

Det skal gis opplæring før bruk av maskiner og verktøy som har risiko for skade. Dette styrker virksomheten, for eksempel jobber de som kan bruke utstyret mer effektivt og tryggere.

For folk som bruker maskiner og verktøy, er det mest kjente kravet til opplæring "sertifisert sikkerhetsopplæring". Det vil si opplæring som gis av en sertifisert virksomhet. Eksempler er maskinfører- og truckførerbevis. For kategorier som ikke dekkes inn av sertifisert, kan det være krav om "dokumentert sikkerhetsopplæring".

I tillegg er hovedregelen at det alltid skal gis opplæring på spesifikk merke og modell, "utstyrsspesifikk opplæring".

Myndighetene krever altså at du har et forhold til: 1.Opplæring på en kategori med utstyr: Sertifisert eller dokumentert sikkerhetsopplæring pluss 2.Opplæring på spesifikk merke og modell: Utstyrsspesifikk opplæring

I tillegg er det ulike obligatoriske kurs avhengig av jobben din, men det holder vi utenfor i denne artikkelen.

Hva er "dokumentert sikkerhetsopplæring" og "utstyrsspesifikk opplæring"?

I Kvipp kan dere løse dokumentasjon av "dokumentert sikkerhetsopplæring" og "utstyrsspesifikk opplæring".

Dokumentert sikkerhetsopplæring

Arbeidsgiver har ansvar for at det som læres bort blir dokumentert, derav navnet "dokumentert". Dette gjelder en kategori med utstyr.

Når? Når utstyret kan forårsake ulykker eller skader. Hvordan? Praktisk og teoretisk gjennomgang. Av hvem? Arbeidsgiver eller andre med nødvendig kompetanse. Personen trenger ikke sertifisering. I praksis betyr det at hvem som helst kan lære opp andre.

Når trengs det ikke? Når det er lite risiko for skade er det ikke krav til opplæring.

Eksempel: Teori: En ansatt prater om for eksempel risiko, bruk, og ulike forholdsregler med en annen. "Jeg har erfart at verneinnretningene på denne kan...", er viktig teori. Praktisk: Den andre personen blir veiledet i blant annet betjening og bruksområde, og starter å opparbeide et muskelminne på hvordan bruke.

Vinkelslipere, lifter og kappemaskiner er klassiske eksempler på kategorier som krever opplæring, fordi det er en risiko for skade.

Siden sikkerhetsopplæring består av en praktisk del med bruk av utstyr, betyr det at utstyrsspesifikk opplæring alltid dekkes inn samtidig. Forutsatt at det dokumenteres.

Utstyrsspesifikk opplæring

Bruk av spesifikke merker og modeller. Også kjent som type-, produktspesifikk- og maskinspesifikk opplæring.

Når? Når nytt utstyr har andre funksjoner, betjening eller sikkerhetsløsninger enn tidligere utstyr som personen har dokumentert opplæring i. Hvordan? Opplæringen supplerer annen kompetanse og tilpasses mottaker. Av hvem? Arbeidsgiver eller andre med nødvendig kompetanse. Personen trenger ikke sertifisering. I praksis betyr det at hvem som helst kan lære opp andre.

Når trengs det ikke? Hvis nytt utstyr er identisk i funksjon og betjening som annet utstyr personen allerede kan. Forutsatt at vurderingen om likhet er skriftlig dokumentert.

§ Krav: Les mer https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/opplaring/ og her ser du mer om vurdering av likhet: §

Hvordan løser du dokumentasjon fra a til å med Kvipp?

Kvipp kan i sin enkleste form brukes til kun utstyrsspesifikk opplæring, og da trengs det ikke noe forarbeid. Både personer og utstyr registreres automatisk. Gå til kvipp.it for å teste selv.

Kvipp kan også brukes til å dokumentere og evaluere risiko, krav til opplæring, forholdsregler og ikke minst selve gjennomføringen av opplæring. Skal du dekke inn både risikovurdering, tiltak og sikkerhetsopplæring, følger du disse stegene:

Steg 1: Kategorier Velg eller lag egne kategorier. Disse kategoriene registrerer du ut fra hva som er naturlig med tanke på senere opplæring.

Steg 2: Risikovurdering Vurder risiko. Dette gjør du på kategorinivå. Sannsynlighet for skade? Velges på en skala fra 1-5 (lav-høy) Konsekvens? Velges på en skala fra 1-5 (ubetydelig-betydelig) Hvilke forholdsregler trengs? For eksempel: Bruk vernesko, hørselvern og ta pauser, og sjekk at alle verneinnretninger på utstyret sitter på. Kvipp tar deg gjennom dette steg for steg. Det eneste du trenger er å fylle ut.

Steg 3: Krav til opplæring Du setter kravene til opplæring, og eventuelt når opplæring ikke er nødvendig. Dette besvarer du enkelt i forbindelse med risikovurderingen.

I dette steget definerer du også om alt utstyret i kategorien er å regne som likt eller ulikt. Dersom alt er likt, kan du beslutte at det ikke er nødvendig med ny utstyrsspesifikk opplæring på alt utstyr i valgt kategori. Har du 10 like utstyr i en kategori, har du dermed redusert antall opplæringer og dokumenter fra 10 til 1. Og har du 10 sånne kategorier, har du redusert fra 100 til 10.

Steg 4: Bestem hvem som skal og kan lære opp andre Alle kan gi opplæring hvis de kan. Du bestemmer hvem som er best egnet til å dele erfaring og kunnskap. I Kvipp er det enkelt å rollestyre og følge opp at det blir gjort.

Steg 5: Gjennomfør og dokumenter Gjennomfør og dokumenter det som læres bort. Med Kvipp går læreren gjennom en huskeliste og legger til slutt til alle deltakerne ved å identifisere deres ID-kort. Deltakerne trenger verken å logge inn eller gjøre noe i forkant eller etterkant.

Med identifisering via HMS-kort, Vipps eller førerkort, er det bare å starte. Personer opprettes automatisk, og takket være HMS-kort integrasjonen legges dokumentasjonen automatisk til riktig virksomhet.

Kvipp er også integrert med K-REG slik at opplæringene automatisk kan havne der. Fra K-REG blir opplæringen synlig i HMSREG.

Steg 6: Påminnelser og repetisjon Forholdsreglene er alltid tilgjengelig i Kvipp, dette en en enkel måte å dele viktig informasjon til de som skal bruke forskjellig utstyr.

Enklere enn det høres ut! Vi vil ikke at du skal behøve å tenke på struktur, prosess, beskrivelse av lovverk eller arkivering! Dette fikser Kvipp. Du skal besvare hvilke kategorier med utstyr dere har, hvilke som krever opplæring før bruk og sørge for at noen deler sin erfaring og kunnskap. Kvipp tar deg gjennom alle disse stegene.